Av David Hetlelid

I dag, mens jeg skriver dette, er det Verdensdagen for psykisk helse. Motto i år – 2022 – er Vi trenger hverandre. Løft blikket!

Det er mye som kan skille meg fra deg. Det kan være kjønn, nasjonalitet, livssyn, interesser, musikksmak eller hvilket fotball-lag vi heier på. Jeg tror imidlertid at et av de mest essensielle behovene jeg har, det deler jeg med deg og alle andre mennesker på denne kloden: Behovet for å bli sett. I det behovet møtes vår felles humanitet.  Verdensdagen for psykisk helse oppmuntrer oss til å løfte blikket. I det leser jeg en oppmuntring til å se hverandre.  

Både forskning og livserfaring har lært oss at å bli sett er livsviktig. Barnet finner seg selv i mors og fars kjærlige blikk. Også vi som er voksne våkner til liv i andres blikk. Og motsatt, å bli oversett gjør at vi krymper.

Å bli sett handler om mer enn at noe kaster øyne i din retning og skaper et øyeblikk. Å se den andre handler om hjerteblikk. Det er når vi ser på hverandre med langsomt blikk, når vi tar den andre inn. Da oppstår et autentisk møte mellom oss.

Jeg spør meg selv om vi ikke blir rundlurt av begreper som selvhjelp, selvrealisering og selvutvikling. Selvfølgelig har du og jeg evnen å ha en indre dialog med oss selv. Men jeg tror likevel det er en grunn til at jeg er den eneste i verden som ikke kan se meg selv utenfra med mine fysiske øyne. Du og jeg er overlatt til å se et bilde eller speilbilde av oss selv. Og etter det jeg har forstått så er det alltid speilvendt. Altså, vi er ikke i stand til å se oss selv slik andre ser oss.  At jeg skal kunne utvikle meg selv og realisere meg selv er mer enn illusjon som gjør at jeg mister meg selv. Tenk om vi er tettere på virkeligheten i det som den jødiske filosofen Martin Buber sa: Det er ved duet at jeget blir til.  Hvis utviklingspsykologer har rett i at barnet er avhengig av blikket til det signifikante andre for å danne en god selvfølelse, så er andres blikk og møter med den andre en forutsetning for at vi i det hele tatt kan ha en indre dialog med oss selv.

Den kristne tro og bibelens fortelleringer bekrefter viktigheten av å løfte blikket og se den andre.  Det er en vakker fortelling i evangeliet etter Lukas om en som heter Sakkeus – en rik overtoller. Sakkeus klatrer opp i et tre for å få øye på Jesus når han gjester byen Jeriko. Lukas skriver: «Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.»  Som overtoller hadde nok Sakkeus vært en korrupt fyr som hadde beriket seg selv på andre bekostning. Etter møtet med Jesus sa Sakkeus: «..halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.»  Hva var det det som skapte en slik endring i Sakkeus? Jeg foreslår det som skjedde da Jesus stanset ved det treet Sakkeus satt i.  Jesus gjordet det som Verdensdagen for psykisk helse oppfordrer til: Løft blikket! Vi trenger hverandre.  Det oppstod et reelt møte mellom to personer.

Et av de sterkeste tekstene vi har i Bibelen som motiverer oss til å se den andre og å møte den andre, er fra den gangen Jesus forteller om hvem som skal oppleve Guds rike: Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ 37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’ Matt 25.

Jeg tror IKKE Facebook eller andre sosiale digitale flater er stedet der du ser eller blir sett.  Ikke sånn på ordentlig. Der ser vi på liksom. Jeg gir deg derfor et lite spark i baken og oppmuntrer deg til å bøke et ordentlig hjem - ikke en hjemmeside - og sett ned med den andre. Tror det vil skape mange go´historier om hva det gjør oss.  

De neste dagene kan vi øve oss på å møte de vi møter.  Vi kan øve på å møtes uten tanken om å fixe, hjelpe, frelse, bruke, overtale eller kontrollere. Bare se langsomt. Med hjertet.