Av David Hetlelid 

Les gjerne Luk 22,14-20 og 1. Kor 11,23-26

Mens du leser dette er sjanse stor for at noen et eller annet sted på denne kloden andektig spiser et stykke brød og drikker vin, og sier: Jesu legeme gitt for deg, Jesu blod utøste for deg. Det er Guds folk som feirer nattverd; som deltar i Herrens måltid.

Dette hellige måltidet er kan hende den mest sentrale praksisen som kristne gjør og har gjort. Det er Jesus selv om har innstiftet måltidet og inviterer oss til å delta. Uansett teologisk syn på nattverden så er dette måltidet en trospraksis. Og i denne sammenhengen understreker vi at det er en praksis av tro. Det er ikke for å mette vår mage eller leske vår gane vi deltar i Herrens måltid, men vi tror at Jesus meddeler seg gjennom måltidet. Ordet, bønnen, fellesskapet, brødet og vinen gir oss Herrens gode og virkelige nærvær. 

Takksigelse

Det er flere ord som brukes om nattverden. Et av dem er Eukrasti – som betyr takksigelse. Trolig er takksigelse den beste beskrivelse på vår deltagelse i nattverden. Vi mottar og vi deltar i Guds store frelsesplan for verden, hver for oss og i sammen som kirke.

Om de første kristne står så vakkert: «i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt i hele folket.»

Denne beskrivelsen forteller om Guds adresseforandring etter påskens og pinsens hendelser. Gud bor nå ikke i templer gjort av menneskers hender, men i hjertene til de som tror. Derfor kunne livet hjemmet og hverdagen gjøres til hellige gudstjenester. Og nattverden, som formidler det innerste i troen og som demonstrerer så tydelig hva kirken er, ble feiret i hjemmene. Midt i livet og hverdagen.  Derfor er også nattverden er en smak av Guds store frelsesplan – å fylle alt i alle, sammenføye himmel og jord, og fullstendig ta bolig hos menneskene.

Når vi feirer nattverd takker vi Gud - vår skaper. Livet og livets goder er gitt av Ham. Brød og vin er elementer formet av jordens grøde. Det er prosessert av menneskers skaper- og forvalterevner. Ethvert måltid er således en påminnelse om Guds forsyn og omsorg for oss. Vi kan spise og motta det han har skapt og gitt. Vi må gjerne takke kua for melka den gir, men takken blir grunn i lys av «alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys.»  

Å takke for maten, livet og Guds gode gaver er en god vane ved et hvert måltid. Det setter oss og skaperverket en i frigjørende relasjon til hverandre. Vi er skapt og født slutne. Mat og drikke er et grunnleggende behov vi har for å leve, og Gud sørger for oss ved å gi oss føde gjennom sin gode skaperhånd.  Nattverden slik den ble feiret av de første kristne var nok en del av et større måltid. Brødet og vinen ble så på en særskilt måte knyttet til Kristus og de ord han sa om det var hans legeme og hans blod, og at hver gang vi spiste og drakk brødet og vinen, så gjorde vi det til minne om ham.  

Vi takker for frelsen.

Erfaringen av Jesu oppstandelse vendte hans korsdød på Golgata fra skammens og forbannelsens sted til forsoningens og velsignelsens sted.

Korset gikk fra å være et symbol på død til liv. Korset er frelsens fødested. 

Et spørsmål som stilles om Herrens måltid er om det kun er en symbolsk handling? 

Da er det kanskje greit minne hverandre om hva symbol egentlig betyr? Symbol betyr  «å føye sammen». Å sammenføye er også et synonym på hva frelse er og betyr. Gjennom hans døde og oppstandelse ville Gud forsone oss og skaperverket med ham. Frelsens mål beskriver Paulus er «å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham.»

Når vi bryter brødet forteller vi om at Jesus selv ble brutt for at vi skulle bli sammenføyd. Når vi drikker vinen forkynner vi at han utøste sitt liv for at vi skulle forsones.   

Antonymet til ordet symbol er diabolo – som betyr å splitte – og som er et av navnene som brukes på djevelen. Mer talende kan det ikke bli om hva vi mottar og deltar i når vi feirer nattverd: Guds store frelsesplan. 

Vi takker for at han er nær

«Gjør det til minne om meg», sa Jesus om måltidet

Et minnemåltid.  Å minnes i denne sammenheng er noe annet enn å komme på noe vi har lett for å glemme. Det greske ordet anamnesis, som er brukt om å minnes, er avledet av å påkalle, bringe nær. Det å minnes betyr at Han bringes nær og er selv nærværende, gjennom nattverdelementene og gjennom Ordet.

Vi takker for håpet.

– ”inntil han kommer», sier vi i innstiftelsesordene.  Nattverdbordet peker mot Guds framtid, det leder vår tanke og ånd mot Lammets bryllupsmåltid på den nyskapte jord. Hver gang vi går til nattverd, er det en forsmak på dette festmåltidet og Guds folks felleskap med Kristus der.

Det var ikke overraskende at nattverden utgjorde midtpunktet for den ur-kristne gudstjenesten. I noen fortettede øyeblikk ble tiden opphevet i et måltid som strakte seg inn i evigheten. Ordene om å feire måltidet «inntil han kommer» viser hvordan fellesskapet rundt det hellige bordet peker frem mot oppfyllelsen av håpet.

Nattverden er måltidet for det frelste og fullkomne skaperverk. Hver gang det feires foregripes ordene Jesus sa til disiplene om at «dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike.»   Når vi samles rundt Herrens bord strekker vi oss etter dagen da hele kosmos skal bli fylt med lovsang. Ikke ved å vende oss bort fra verden, men ved å la verden bli opplyst av riket som har kommet og som kommer. I brødsbrytelsen bringer vi alt som er skapt fram for Gud, vi setter oss i forsoningens tjeneste for at verden skal bli frelst.

Gud har en plan med sitt skaperverk. Alle bønner om at Guds rike skal komme og at himmelens vilje skal skje på jorden skal besvares ved at det himmelske Jerusalem stiger ned. Alt liv, jord og himmel blir ny.

I en tid der det råder usikkerhet og frykt for hva framtiden skal bring, spesielt med tanke på den globale klimakrisen vi opplever, så er nattverden et vitnesbyrd for verden om at Guds frelse gjelder hele hans skaperverk. Å delta i dette måltidet motiverer oss også å til å være gode forvaltere av jordens ressurser. Det reflekterer Guds omsorg for hele hans skaperverk og hans frelsesplan.

 

Vi takker for Guds kirke

Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød. 1. Kor 10,16

Hvem sin kropp referer Paulus til med disse ordene? Er det Jesu eget legeme, eller er det menigheten, som også kalles Kristi legeme? Det er mest sannsynlig at Paulus først og fremst sikter til Jesu egen kropp. Men kirken er blitt innlemmet i Kristi legeme. Det vi gjør mot Kristus, gjør vi mot hans legeme, som er menigheten. Derfor sies det: «Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød»  I nattverdsfeiringen gis dette et synlig uttrykk: Nattverden gir oss fellesskap med Kristus og dermed med alle som ved dåpen er blitt innlemmet i hans legeme.

Nattverden uttrykker både et vertikalt og et horisontalt fellesskap. Med Kristus og med dem som tilhører ham. Måltidet er fellesskap. Vi deler i hverandres liv når vi feirer måltider sammen – og vi deler i ham som er brødet og vinen. Måltidets karakter at dette er et fellesskapsmåltid fremheves når Paulus skriver at det er vi som velsigner «velsignelsens beger». Det er vi som bryter brødet. Og alle får del i «ett og samme brød».

Hvordan feirer vi nattverd

«Gjør det..» understreket Jesus om måltidet. «Gjør det».

Filadelfiakirken er en såkalt kongregasjonalistisk forsamling som tror på det allmenne prestedømme. I prinsippet kan alle troende utføre alle kirkelige handlinger som dåp og nattverd. Vi har ikke et embetssyn knyttet til noen prester eller pastorer, vi tror at Guds kirke i helhet er gitt embetet å forkynne evangeliet for folkeslagene, gjøre dem til disipler og være Guds menighet på jord.

 

Når menigheten samles

Det er naturlig når nattverden feires at det er de betrodde pastorene eller lederne som forretter nattverden.

Det er Ordet, bønnen og Ånden som konstituerer nattverden. Man leser innstiftelsesordene fra Jesus, velsigner måltidet og ber om Åndens nærvær. Det er naturlig å bekjenne felles tro som f.eks Den apostoliske trosbekjennelsen, og/eller be Herrens bønn i sammen.

I hjemmene

Det samme gjøres i hjemmene. En leser innstiftelsesordene, velsigner måltidet og ber om Åndens nærvær. I hjemmene kan man lettere legge til rette for personlig engasjement i forbønn og vitnesbyrd i forbindelse med måltidet. 

Brød og vin

Vi anbefaler at det gjøres så enkelt og tydelig som mulig. At det brukes brød og vin. I vår sammenheng er det mer vanlig å bruke enten druejuice eller alkoholfri vin.

Hvem kan delta?

Vi har et åpent nattverdbord på våre offentlige gudstjenester. Vi spør ikke hvilket kirkesamfunn en nattverdssøkende tilhører, men enhver kan ta imot Herrens innbydelse og komme til hans bord. Vi spør heller ikke om den enkeltes tro. På vegne av Jesus inviterer vi alle som tro og vil tilhøre Jesus og hans menighet til å delta, og overlater til den enkeltes samvittighet og vilje til å delta.

Vi lar også barna delta i måltidet. Vi tror at Guds rike hører barna og at de kan motta av frelsens goder som dette måltidet formidler. Ingen, uansett alder, klarer å lodde dybdene i hva dette måltidet betyr. Samtidig råder vi foreldre og voksne å forklare for barna hva nattverden handler om.

Nattverden er et nådemåltid som gis til alle av bare nåde. Den beste måten å delta i dette måltidet på er med takksigelse.