Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet. Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var stått opp, og stor nåde var over dem alle. 34 Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene 35 og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte. Ap.gj 4,31ff

Det er noe eventyraktig over beskrivelsen av den pur unge menigheten i Jerusalem. De fleste av oss omfavner greit fortellingen om at de ble fylt av Ånden og at de var frimodige i sin tro. Deretter forteller Lukas om noen trolig røsker tak i de fleste av oss; beskrivelsen av hvordan de praktiserte dette åndsfylte og frimodige troslivet. Det slo dypt inn i hvordan de tok seg av hverandre, forvaltningen av bankkontoen og disponeringen av tiden. De etablerte radikale vaner og praksiser.

Vi vil gjerne være en åndsfylt og frimodig kirke også i vår tid. Med hånda på hjertet: hvor langt strekker den villigheten seg hvis åndelighet er så praktisk som beskrivelsen ovenfor?

Man kan jo lempe litt på utfordringen en slik tekst gir ved å si at de første kristne i Jerusalem levde under helt andre vilkår enn oss. Dessuten var de overbevist om at Jesu gjenkomst var like rundt hjørnet, så det var helt uaktuelt å tenke på pensjon og barnebarn. Nå vet vi at Jesu gjenkomst drøyer, så vi må forvalte våre ressurser annerledes. Kan det også være at Lukas falt i nostalgiens grøft og forskjønnet beskrivelsen av den menigheten? Det er helt klart noe en slik nyansering, men vi kan ikke avfeie Lukas´ beskrivelsen av den første menigheten som uaktuell.  Jo, vi lever i en annen tid og i et annet samfunn. Likevel kan vi ikke overse at den generøsiteten som preget Jerusalem-menigheten gjenspeiler Guds og evangeliets vesen. Den er tidløs og aktuell til alle tider og kulturer. Om Gud står det: «Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?» Rom 8,32  Guds generøsitet er rett og slett evangeliet. Det uttrykkes også i det mest kjente verset i Bibelen: «For så høyt har Gud elsket verden, at han gav....» Så er det greit å minne om at man skal ikke lenger enn til de neste to kapitlene i Apostlenes gjerninger før vi får innsyn i det som er like universelt og dypt menneskelig: Grådighet og egoisme. Så noe overdreven skjønnmaling kommer ikke fra Lukas´ penn.

Kan jeg forslå at mammons lumske fiksering på penger, og på meg og mitt, er vår tids mest utbredte religion. Vårt lands solide økonomi og vektlegging av individualisme bidrar utvilsomt at mange av oss materielt sett har det historisk godt. Men kan en slagside ved det være at mammon blir en avgud og at grådigheten preger oss?  Uansett, som kristne hører ikke vi mammon til. Vi tilhører Kristus.

Penger rører ved noe essensielt i oss. Det gir trygghet, status, frihet og makt. Derfor er det ikke snodig at fristelsene til grådighet er nærliggende for oss alle. Kristen tro og praksis er grådighetens erkefiende. Kristen tro forankrer sin tro og fortelling om trygghet, status og makt et annet sted enn i penger. Den er forankret i Gud og hans nåde mot oss.

En nøkkel for å forstå praksisen i den første menigheten er kanskje dette: «Ingen betraktet noe han eide som sitt eget. De hadde alt til felles.»  Ingenting av det jeg kaller "mitt" er egentlig mitt. Det jeg kaller "min tid", "mine penger", "mine ting"; alt dette har jeg for en kort stund blitt betrodd av Gud for å forvalte. Til syvende og sist er alt Hans.

Det er vanskelig å praktisere å gi i stedet for å få, å velge fellesskapet i stedet for Netflix. Derfor må vi gå sammen. Samtale ydmykt med hverandre. Øve på nye praksiser sammen. For noen er neste trinn å begynne å gi litt, men regelmessig, for andre kanskje starte (eller øke) fast givertjeneste. Du kanskje vet at både du og andre vil ha det godt av du setter av en kveld i uka til fellesskapet. Trinnene er forskjellige. Kan du ta noen skritt?

GIVERTJENST

I Filadelfiakirken oppmuntrer vi til givertjeneste. Menighet er et samarbeidsprosjekt på alle måter, også økonomisk. Vi deler fellesskap og ansvar. Og selv om du kan gå i Filadelfiakirken uten å betale en eneste krone, er det medlemmenes og den faste kirkegjengers givertjeneste som er avgjørende for hva vi sammen kan utrette.

Vår visjon; ”Å gjøre Jesus kjent, elsket og etterfulgt - for forvandling av mennesker og samfunn», samler oss og utfordrer oss til å bidra med de ressurser vi har – åndelig, menneskelig og økonomisk.

Alt er en gave fra Gud, og vi er kalt til å være gode forvaltere. Bibelen kaller det å gi for en gudstjeneste, og beskriver det som en naturlig del av en kristens liv, og det skal skje uten ulyst eller tvang. For Gud elsker en glad giver. 2. Kor 9  Da israelittene samlet inn penger til byggingen av tempelet, sa David: ”Herre, vår Gud! All denne rikdommen vi har samlet for å bygge et hus for ditt hellige navn, den kommer fra deg, og alt er ditt” og ”vi gir det vi har fått av deg.” 1. Krøn 29

Bibelen veileder oss til å ha være bevisst i vår givertjeneste, slik at det ikke overlates til tilfeldigheter. Det anbefales at vi gir:

Et fast STED: Gi til det fellesskapet du regner som ditt åndelig hjem. Herrens hus, forråd og tempel er bilder på menighet. Mal 3,10

Et fast BELØP: I den gamle testamentet er tienden ( 10 % av dine inntekter ) et prinsipp og en lov. Men i Det nye testamente er ikke tienden vektlagt som regel. Der handler det mer om gleden ved å kunne være med og gi til Guds verk. Om tienden virker å være mye i starten, så begynn i det små og ha gjerne en plan om å øke det til tienden. Det er knyttet stor velsignelse til det å gi tienden. En sum du sier tilhører Herren og Hans hus. Det gir forutsigbarhet både for deg og menigheten. 2. Kor 9,5

Et fast TIDSPUNKT: I den bibelske verden var det en vane å gi til Herren FØRST. Dette var en fast ordning uavhengig av hva slags økonomisk system man befant seg i. Man skulle ikke ende opp å gi restene til Herren og Hans hus. Dette ser ut til å være et mønster også i den nytestamentlige menighet. 1 Kor 16,2

Her kan du registrere din givertjeneste