Av David Hetlelid
”..takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus”
"Og hva sier da?" Er ikke det vi sier til barn som har tenkt å gå fra matbordet uten å takke? Vi tenker at å takke er god folkeskikk. Det er også en god trospraksis.
Jeg har en venn som aldri kommer til å bekymre seg for om han har nok penger. Han vet inderlig godt han er en av de overpriviligerte i denne verden. Samtidig er han ærlig på at han i sin materielle rikdom har mistet to verdier han tidligere har hatt: Det å glede seg til noe og det å være takknemlig. For, som han sier, hvis han vil ha noe eller oppleve noe ,så kan han skaffe det umiddelbart. Med det blir noe av det som gir mening i livet borte: å ønske seg noe, og takknemligheten over ønsker som oppfylles.
Jeg tror ikke du trenger å være mangemillionær for å havne der. De fleste av oss som bor i Norge er overpriviligerte i forhold til de fleste andre i verden og tidligere generasjoner. I historisk perspektiv lever vi materielt sett som grever. Vi er forsikret i bauger og kanter, og har gode rettigheter som arbeidstakere, kunder, reisende, skattebetalere osv.
Da er det kanskje ikke rart at nordmenn, i følge en sosiologisk undersøkelser, havner ganske langt ned på lista av de som opplever personlig lykke i livet. All materielle velstand og trygghet virker har gjort oss blaserte og det som er verre; utakknemlig.
Mon tro om utakknemlighet er søskenbarnet til grådighet. Etter mitt skjønn virker det som om det felte Eva og Adam i Edens hage. De hadde alt, men ville ha mer. Istedenfor å takke for det de hadde, grafset de til seg det som ikke tilhørte dem. Og ut av Eden det bar. Det samme fella møter vi på. Det gode liv (Edens hage) er nødvendigvis ikke å ha alt, men å ha noe å glede seg til. Og kunne være takknemlig for den man har og ekstra takknemlig for når man ev. få det man ønsker seg.
Det er en god trospraksis å takke. Med det bekjenner vi at livet er skapt og gitt Gud. Det minner oss også om at vi er forvaltere av livets goder og ikke eiere. Det kan endre en helt alminnelig hverdag til en takkefest, forandre en rutine-jobb til en glede og gjøre en ordinær mulighet til en velsignelse.
