Lovisk vs. praksiser
Vi må gjøre oss noen tanker om forholdet mellom praksiser lovens gjerninger. For det kan hende frykten for at vi skal havne i den loviske grøfta gjør oss altfor beskjedne med å snakke om troens praksiser. Nåde, hva er det? Når vi løfter fram nåden Gud gir oss sier vi ofte at det ikke handler om vi gjør, men hva Gud har gjort. Det stemmer, men vi gjør kanskje lurt i å skjelne mellom lovens gjerninger og troens praksiser. Dette var et tema også for de første kristne. Særlig Jakobs brev fører samtalen om forholdet mellom lovens gjerning og troens praksis. Det virket som om noen konkluderte med at nåden la til rette for et passivt trosliv, siden det ikke lenger handlet om gjerninger. Jakob måtte da skrive om troens gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro. (Jak 2,18)
Kort fortalt handler lovens gjerning om at vi gjør noe for å behage Gud. Det er basert på en på en gjensidig pakt der vi holder vår det av pakten for å oppleve Guds velsigner. I troen på Kristus er det annerledes. Han ga oss en ny pakt – nådens pakt. Det er en pakt Gud ensidig oppfyller i Kristus, og som han i sin nåde gir oss. Troens gjerning er vår respons på hans nåde. Hensikten med troens gjerning er ikke å behage Gud, men å hjelpe oss å vokse i troen. Altså, når vi snakker om trospraksiser, så gjør vi ikke det for at Gud skal bli mer fornøyd med oss. Vi gjør det for å ta del i troslivets velsignelser.
Trospraksiser og fornyelse.
Prest og forfatter Henri Nouwen skriver at «Du tenker deg ikke frem til en ny måte å leve på. Du lever deg frem til en ny måte å tenke på». Det minner ganske mye om hvordan Jesus inviterte sine disipler til å vokse på. Det var summen av de praksiser og erfaringer de gjorde med Jesus som endret deres tanke og liv.
Vi i Filadelfiakirken tilhører den delen kirkelandskapet som løfter fram sjelsettende erfaringer med Gud. Erfaringer som kan endre tanke og livsvaner. Paulus opplevde en slik erfaring da han møtte Jesus på vei til Damaskus. Fra en dag til en annen gikk han fra å være en som terroriserte Guds menighet til å bli en misjonær .
«Stå opp, Peter, slakt og spis!», hørte Peter en stemme si til ham da han hadde sin daglige bønnestund. Den erfaringen Peter hadde i Jaffa endret hans tanke og praksis i forholdet til evangeliet og hedninger.
Opp igjennom kirkens historie har noen mennesker hatt sterke erfaringer som har hatt stor betydning for tanke og praksis. Luthers åpenbaring, da han satt og grublet over forholdet mellom loven og evangeliet i tårnet i Wittenbergs Sortekloste, er en slik opplevelse. Det samme er TB Baratts åndsdåp i New York. Kan hende du også har en eller flere opplevelser som skapt relative store bevegelser i livet ditt. Slike opplevelser gjør inntrykk og setter noen ganger dype avtrykk etter seg. Både Paulus og Peter så Gud, mennesker og verden på en ny måte etter deres opplevelser. Det samme skjedde med Luther og Barratt. De ble fornyet.
Likevel, for både dem og for oss er det flest hverdager. Hvordan kan troen fornyes i vår hverdag? Her slår jeg et slag for trosprakiser som gjøres over tid. Forskning i adferdsendring viser at små gjentagende praksiser er det mest effektive hvis man vi endre adferdsmønster i livet. Det er også fornyelsens mål i troslivet. At det fører til gode endringer i livet.
I Filadelfiakirken vil vi fortsatt legge til rette for at vi kan møte Gud som er livsforvandlende. På samme tid vil vi hjelpe hverandre til et trosliv som holdes levende gjennom livets ulike sesonger – til hverdag og til fest. Det tror vi gode trosvaner hjelper oss til.
