Av David Hetlelid

Lufta er for alle. 

Aller først: Ånd i bibelen er pust. Guds ånd er Gud som puster på deg. Vi kan trekke himmelsk luft.

Tenk deg at du i dag våkner til en hverdag der du ikke vet om du har mulighet for å puste eller ikke.  Ikke fordi du ikke har evnen til å trekke inn luft i lungene, men du ikke har tilgang til det. Du er av feil slekt, nasjonalitet, kjønn eller moral. Du må oppsøke spesielle steder og spesielt utvalgte mennesker som har tilgang til frisk luft for at du i det hele tatt kan innånde livsnødvendig oksygen.

Slik er det heldigvis ikke. Lufta er for alle.

Men slik har dessverre mye religion blitt praktisert, også i pinsekarismatisk kirkeliv. 

Hellige steder og utvalgte mennesker (ofte menn) har tilgang til en fjern og ukjent Gud, resten er avhengig av disse menneskene og stedene. Du kan selv tenke deg hva dette betyr når det settes i system. Du får templer, prester, pastorer, healere, spåkoner, imamer, paver og katedraler du er avhengig av for å puste.

Slik er det heldigvis ikke. Lufta er for alle.

Pinse er nemlig den høytiden som forteller oss at vi ikke trenger pinsen (spesielle dager) eller pastorer som meg for å puste. Lufta er for alle. Guds Ånd er for alle. Les bare i Apostlenes gjerninger kap 2 om hva som skjedde under pinsehøytiden i Jerusalem da Ånden kom over disiplene til Jesus. Et ord som går igjen i teksten som beskriver det som skjedde er: ALLE. 

Likevel henfaller vi mennesker igjen og igjen til den tanken og praksisen at lufta ikke er for alle. Og noen ganger lurer jeg på om vi pinsekarismatiskere er de verste i klassen. Altså, vi har en teologi som sier at lufta er for alle, men en praksis som jeg lurer på sier noe annet. Jeg kjenner ingen andre som valfarter så mye rundt i verden for å få tilgang «det Gud gjør». Vi har en snodig tendens med å knefalle for predikanter og åndelig ledere vi tenker har noe spesielt. Og vi snakker tider som enten har vært, eller som kommer der Gud gjorde eller kommer til å gjøre noe spesielt. Felles for en slik tanke og praksis er at Guds ånd er et annet sted, hos noen andre til andre tider.

Pinse gruser en slik tanke og praksis. Pinse sier at Guds ånd er hos deg nå og at du fritt kan trekke pusten dypt inn. Du kan kjenne Åndens pust fylle ditt indre, gjøre justeringer og endringer, åpne lukkede rom og bidra til en solid gjennomlufting. Jeg kjenner ikke til annen måte å erfare det på enn å be Jesus: « Jesus, fyll med med Den Hellige Ånd." Og da kan vi stole på at Gud som er en god Gud gir Ånden når vi ber ham om det. Luk. 11,9-11. 

En mann la merke til at han hadde lagt på seg. Han gikk til sin venn og spurte: Synes du jeg har blitt tjukk?. Vennen svarte: Hadde du vært badedyret mitt hadde jeg sluttet å blåse.  

Det går å ernære seg av livets gode gaver på en usunn måte. Og det går også å praktisere åndelighet på en usunn måte. Den ene måten å søke Ånden og åndelige opplevelser utelukkende for opplevelsens skyld. Det har en tendens til å føre til åndelig svermeri. Den andre måten er å søke åndelighet som en flukt fra livets smerter. Vi skjelner mellom oksygen og lystgass. Åndens pust gir liv, ikke sløvende lindring.

Lufta er for alle. Trekk pusten dypt inn.

 

Powered by Cornerstone